Guttas Campus-konferansen 2021

Gutter på randen – av klasserommet
Konferansen retter søkelyset mot en sentral samfunnsutfordring i Norge: Altfor mange unge gutter faller ut av skole, arbeids- og samfunnsliv.

Gjennom innlegg fra fagpersoner fra ulike fagområder, og ikke minst fra gutta selv, skal vi belyse:

  • Hvorfor er det flest gutter som har disse utfordringene?
  • Hva er konsekvensene av dette?
  • Hva kan vi gjøre med det?

…og hvordan går det med de som har vært med i Guttas Campus? Hva mener gutta selv om hva de trenger?

Målet med dagen er å fremme faglige innspill og drøfte konstruktive tilnærminger til arbeid med gutter som står i utfordrende situasjoner.

 

Tid: 8. september 2021, kl 09.00 – 15.30 (registrering fra kl 08.00)

Sted: Clarion Hotel The Hub, hotellet gir 10% rabatt ved overnatting, kode: Guttas21

Pris: Deltaker kr 1950, student kr 950 inkludert lunsj og kaffepauser

Påmeldingsfrist: 15. august 2021

Spørsmål om påmelding rettes til: 
Silje B. Holte, silje@fjellogfjord-konferanser.no, 63 80 65 14

Øvrige spørsmål rettes til:
Guttas Campus, konferanse@guttascampus.no, 940 90 288

Her finner du hele invitasjonen (pdf)

 

 

 

H.K.H. Kronprins Haakon

Åpning v/H.K.H. Kronprins Haakon

Foredragsholdere

Martin Flatø, forsker PhD, Folkehelseinstituttet 

Martin Flatø

Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner
På slutten av ungdomsskolen gjør jenter det bedre enn gutter i nesten alle fag. Dette har en rekke mulige konsekvenser for fullføring av videregående opplæring, arbeids- og familieliv, psykisk helse og dødelighet videre i livet. Hva kan være årsaker til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, og hva kreves for å motvirke disse?

Terje Ogden, seniorforsker ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

Terje Ogden

Hva virker for gutter?
Temaet gutter og jenter kommer regelmessig på dagsordenen i media, og handler gjerne om at guttene gjør det dårligere enn jentene på skolen, og at de oftere får hjelp i skolen og av helse- og omsorgstjenestene. Guttene presterer dårligere i de fleste fag og de tilpasser seg dårligere elevrollen enn jentene. Debatten om kjønnsforskjeller i skolen ganske opphetet, og noen mener at de finnes en anti-læringskultur blant gutter.  Så hva er det som får gutter til å fungere i skolen? Og er skolens undervisning og læringsmiljø tilpasset guttenes behov?

Ivar Frønes, professor emeritus, Universitetet i Oslo

Ivar Frønes

Utenforskap – røtter, konsekvenser og mulige løsninger.
I 1959 fortalte vinneren av norsk mesterskap i rock at engelsken kunne være en utfordring; på grunnskolen kunne man da velge mellom engelsk og sløyd, og som mange tok han sløyd. Muligheten var færre, men ord som utenforskap var ikke funnet opp. Det moderne kompetansesamfunn åpner muligheter – og krever kompetanse og utdanning. Ungdomstiden er en fase for kvalifisering. Utenforskap er endestasjonen for de som dropper ut, studier viser at hvis du ender opp i kategorien NEET- not in employment, education or training – blir du lett værende utenfor gjennom livsløpet. Utenforskap er ikke bare et problem for enkeltmennesker; utenforskap koster samfunnet enorme summer, presser velferdssamfunnets grenser og bidrar til ulikhet, urettferdighet og sosial ustabilitet. Utenforskap er gift for den enkelte og for samfunnet. Forelesningens perspektiv er utenforskapets røtter så vel som dets konsekvenser.

Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi, Universitetet i Oslo. Foto: Quang Nguyen i The Human Aspect

Arne Holte

Psykisk helse er landets viktigste resurs. Psykiske lidelser er landets dyreste sykdommer. De starter i ung alder. De kan forebygges. Hvorfor gjør vi det ikke?  
Psykisk helse er landets viktigste ressurs. Den har vi tatt dårlig vare på. Psykiske lidelser er landets dyreste sykdommer. Tre firedeler starter i ung alder. Først dominerer gutta. Så overtar jentene. Og de blir sjukere og sjukere, sier Folkehelseinstituttet. Men er det sant? Klart vi skal ha god behandling når vi er syke. Men vi kan ikke behandle oss ut av dette. Forebygging er eneste vei ut. Vi får et krasjkurs i forebygging. Og får se at det virker! Kan noen forklare hvorfor helsedepartementet bruker hele budsjettet sitt på behandling når vi faktisk kan forebygge at vanskene oppstår?

Gro Hilde Ramsdal, cand. psychol. og førstelektor ved Institutt for vernepleie på Universitetet i Tromsø

Gro Hilde Ramsdal

Unge voksne som verken går på skole eller jobber: Hvem er de og hva sier de?
De fleste ungdommer som ikke gjennomfører videregående skole kommer seg i jobb og klarer seg bra. Men noen blir værende utenfor utdanning og vanlig arbeidsliv en lang periode. Hva er ungdommenes egen forklaring? Omfattende forskning fra mange land viser at frafall i videregående skole påvirkes av fire hovedfaktorer: skoleprestasjoner, familiebakgrunn, skole-engasjement og skole-kontekst. Gro Hilde Ramsdal ved Institutt for vernepleie har sammen med andre forskere ved UiT, intervjuet de ungdommene som strever mest med å komme seg tilbake på sporet etter at de sluttet på videregående skole. Her forteller ungdommene om hvordan de selv opplever og forstår sine frafallsprosesser, prosesser som strekker seg fra barnehagen gjennom videregående og langt opp i 20årene. Ungdommenes beskrivelser er på noen måter overraskende, og de bidrar med litt andre innfallsvinkler enn funnene fra kvantitativ forskning.

Rebekka Brox Liabø, kulturarbeider, dramapedagog og forfatter. Hun har praktisk-estetisk lærerutdanning fra Universitetet i Tromsø

Rebekka Brox Liabø

Snakk for deg sjøl
I «Snakk for deg sjøl» får guttene snakke for seg selv og dele sine tanker, drømmer og refleksjoner. Det er et demokratisk prosjekt der deltagerne får oppleve at deres stemme er viktig for felleskapet. Guttene på camp har deltatt på kreativt skriveverksted og skrevet egne tekster og vi skal dele tekster og erfaringer fra verkstedet med publikum. Rebekka Brox Liabø er teaterfaglig skrivepedagog og har i 10 år arbeidet med å redusere frafall i videregående opplæring gjennom prosjektet «Snakk for deg sjøl».

 

Trond Nilsen, rektor Lofsrud ungdomsskole

Trond Nilsen

Barns oppførsel og motivasjon – voksnes ansvar
Trond har vært rektor på fem østkantskoler som alle har slitt med mobbing, adferd og skolemotivasjon. Hvilke grep er nødvendig for å snu en slik utvikling. Trond vil på bakgrunn av sin erfaring si litt om hvilke grep han opplevde at fungerte for disse skolene.

 

Leo Ajkic, programleder

Leo Ajkic

Skråblikk på oppvekst
Leo er en innovativ, fryktløs og engasjert mediepersonlighet med mange års radio og TV-erfaring. Med en brennende sosial forpliktelse og utradisjonell tilnærming til både de store og små spørsmålene i livet, fortsetter Leo Ajkic å utfordre normer og flytte grenser.

Hva sier foreldre og lærere?

Hvem står bak?

Guttas Campus AS er ideelt aksjeselskap, etablert og eiet av Eivind Astrups Allmennyttige Stiftelse. Selskapet har ikke et økonomisk formål og kan ikke dele ut utbytte til sine aksjonærer. Eventuelt overskudd i selskapet skal reinvesteres i tråd med formålet.

Guttas Campus bygger på erfaringer som er gjort i «DrengeAkademiet» i Danmark som drives av Løkkefonden. Løkkefonden har mange års erfaring fra lignende programmer. De deler sin kompetanse og erfaringer med oss, og var også tilstede under campen i 2018 og 2019.

Styret i Guttas Campus består av: Anniken Hauglie (styreleder), Per Tronsmo, Nina Skui Lohk og Karianne Hjallen.

Prosjektgruppen for Guttas Campus består av:
 Omar Mekki (daglig leder), Marco Elsafadi, Christina Berman, Emad Salha, Per Øyvind Hammerstad, Francois Elsafadi, Thea Birgitte Johansen, Martin Hansen Guerra og Knut Roald.

Samarbeidspartnere